Årsrapport

Styreleders forord

Vi kan mene hva vi vil om språkmodeller og enda mer om tek-gigantene som eier dem; uansett har teknologien kommet for å bli.

En språkmodell kan kopiere (skrape) artikler fra ulike aviser om et tema, bryte teksten ned og skape en ny tekst som ikke er en direkte kopi av den opprinnelige kilden. Dette blir sett på som transformativ bruk. Litt som et menneske som leser 100 bøker for å lære og deretter setter seg ned og skriver sin versjon av temaet.

Det finnes gråsoner og det pågår rettssaker, men arbeidsmetodene som blir brukt i språkmodeller har støtte i amerikansk rett under «fair use»-prinsippet. Det omfatter kopiering av innhold som er beskyttet av opphavsrett.

Det setter Stiftelsen Tinius’ arbeid i et nytt lys. Vi har ansvaret for at teknologien blir brukt i tråd med vårt formål. Vi må passe på at kunstig intelligens vil fremme «frie og uavhengige redaksjoner i konsernets aviser og medier og øvrige datterselskaper med redaksjonell virksomhet» og samtidig sørger «for en langsiktig, sunn økonomisk utvikling av Schibstedkonsernet» slik det står i stiftelsens vedtekter. Den samme tenkningen som har vært stiftelsens ledesnor i 30 år.

Stiftelsen Tinius er vant med at mediebransjen er alt annet enn stabil. Det er en fordel. Vi har lært at vi må møte endrede rammebetingelser med realisme og handlekraft. Og enda viktigere, stiftelsen står finansielt sterkt rustet til å møte nye utfordringer.

I dag eier vi ikke bare styringsaksjen i Schibsted slik tilfellet var da stiftelsen ble etablert.Nå eier vi hele konsernet. Vår kapital er ikke lenger 50 millioner kroner slik det var den gang, vi har en verdijustert egenkapital på rundt 30 milliarder kroner. Viktigst er det likevel at konsernets redaksjoner leverer journalistikk av høy kvalitet på trykk, digitalt, podkast, radio, video og TV og når over ti millioner daglige brukere i Norden.

Stiftelsens langsiktige holdning til investeringshorisont og avkastning vil fortsatt ligge til grunn når vi skal forme fremtidens medier. Vi må gjøre det mulig å ta og tåle risiko for å revitalisere mediene og å utnytte de mulighetene kunstig intelligens åpner. Vårt tydelige formål er lettere å formidle og bruke som grunnlag for en endringsvillig kultur, enn kvartalskapitalisme og profittmaksimering.

I omstillingene som står foran oss, vil vi møte motstand. Siden etableringen for 30 år siden, har Stiftelsen samarbeidet med fire ledere i Schibsted; Kjell Aamot, Rolv Erik Ryssdal, Kristin Skogen Lund og Siv Juvik Tveitnes. De har evnet å håndtere de skiftende utfordringene og bygge et stadig sterkere konsern. Også fremover vil vi støtte styret og ledelsen i Schibsted når de tar modige valg.

Kunstig intelligens er i ferd med å utforme nyhetstjenester som mange kan komme til å synes er vel så nyttig som det mediene produserer i dag. Det ser vi allerede blant unge brukere som har etablert nye vaner.

Vårt mandat står tryggest om vi bygger vår relevans på tjenester som våre brukere og annonsører verdsetter. Vi må sørge for at sannferdig og uavhengig informasjon blir produsert og distribuert slik at brukerne vil betale for den.

Pressen kommer ikke til å få hjelp fra tek-gigantene for å utføre vårt samfunnsoppdrag. Vi vet gjennom deres adferd de siste 20 årene at disse selskapene mest av alt tenker på sin egen bunnlinje. Vi vet også at myndighetene ikke evner å henge med i demokratiets behov for etterrettelig informasjon og frie meningsflyt og i beste fall endrer lover, regler og skatte- og avgiftspolitikken reaktivt og etter at skadevirkningene er åpenbare.

Stiftelsen må fortsette å «arbeide for og støtte prosjekter som påvirker de rammebetingelser som er vesentlige for å sikre frie og uavhengige redaksjoner», slik våre vedtekter slår fast. Det betyr både å tøyle tek-oligopolenes maktbruk og utfordre myndighetenes sendrektighet. Begge deler har kraften i seg til å ta livet av pressen.

Tinius Nagell-Erichsen etablerte stiftelsen i 1996 for å verne om Aftenposten og VG. Han hadde vokst opp med familiefeidene som oppsto etter Thrine Schibsted, den siste eneeieren av selskapet, da hun gikk bort i 1931. Tinius ville ikke at det samme skulle skje igjen. Det var et modig og fremsynt grep. Det er vanskelig å se for seg Schibsteds utvikling fra 2000-tallet uten stiftelsens tilstedeværelse. 20 år etter Tinius’ bortgang, er eierskapet igjen samlet på en hånd.

Det vil kreve kløkt å lede stiftelsen gjennom neste bølge av endringer. Derfor er jeg takknemlig for at Raoul Grünthal har takket ja til å overta som styreleder. Skandinavia og Schibsted har alltid ligget langt fremme i møte med endrede rammer. Etter mange år i Schibsted, har Raoul vært en del av den reisen.

Den største takken skylder jeg Tinius. Han ville at jeg skulle videreføre eierskapet i Schibsted som den første utenfor familien. Jeg var ikke et åpenbart valg og følte det heller ikke slik selv. Ansvaret han ga meg ble en livsgjerning. Raoul overtar en stiftelse med dyktige og dedikerte medarbeidere og en bunnsolid økonomi.

Jeg ønsker, som oss alle, å kunne leve i et demokrati tuftet på troverdig informasjon og fri meningsutveksling. Vi må fortsette å bruke teknologien til vår fordel og samtidig sørge for at ikke vår informasjon, våre synspunkter, meninger, preferanser og overbevisninger flyttes fra en verdibasert, menneskelig prosess til sannsynlighetsbaserte algoritmer.

Oslo, 5. juni 2026

Ole Jacob Sunde
Styreleder