Stiftelsen Tinius vil ha domstolprøving av nye overvåkingslover

Stiftelsen Tinius vil domstolprøve de delene av loven som vil tillate etterretningstjenesten å overvåke store deler av befolkningens daglige bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester.

Det samme gjelder lovendringen som vil gi PST adgang til å registrere og lagre i inntil 15 år, alt hva folk publiserer på internett. Begge lovendringene må også sees på i kombinasjon.

Disse lovendringene utfordrer både personvernet og ytringsfriheten etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

– Stiftelsens formål er blant annet å sikre rammebetingelser for de frie mediene. Vi frykter at denne loven uthuler ytringsfriheten og undergraver kildevernet – og derfor vanskeliggjør pressens arbeid, sier styreleder i Stiftelsen Tinius, Ole Jacob Sunde.

Han understreker at stiftelsen forstår behovet for å trygge landet med digitale verktøy og mot digitale angrep. Sunde påpeker likevel at disse lovendringene er så hardt kritisert fra så mange hold, og at de derfor bør etterprøves rettslig.

– Også i den digitale tid må vi følge menneskerettighetene. Det er derfor vi ønsker å teste loven, slik mange har uttrykt ønske om, sier han.

Stiftelsen Tinius viser til høringsrundene og debatten i etterkant, der pressens organisasjoner er blant dem som har reagert negativt:

• Norsk Presseforbund mener at den tilrettelagte innhentingen, lagring og søk som loven legger opp til «er så problematisk opp mot ytringsfriheten og kildevernet, at det ikke bør vedtas».

• Norsk Redaktørforening hevder at loven innebærer innføring av «et overvåkingsregime av en karakter vi aldri har sett maken til».

• Norsk Journalistlag har påpekt at loven er i strid EMK artikkel 10 sitt vern av anonyme kilder.

Stiftelsen Tinius viser videre til at også uavhengige juridiske og teknologiske fagmiljøer, som Datatilsynet, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Advokatforeningen, Tekna med flere har uttrykt at disse tiltakene går uforholdsmessig langt og mangler nødvendige begrensninger og uavhengige kontrollmekanismer.

– Denne loven legger til rette for et grunnleggende annerledes forhold mellom folk og myndigheter enn det vi har i dag. Samtidig vil denne etterretningen være så usynlig og ukjent for oss. Alt dette vil prege pressens arbeid og kvaliteten på journalistikken som kan produseres. Av hensyn til ytringsfriheten og personvernet, som er avgjørende for pressens arbeid, mener vi derfor at det er viktig for alle at de aktuelle delene av denne lovgivningen blir prøvd rettslig av domstolene, sier daglig leder i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum.

Stiftelsen Tinius vil iverksette arbeidet med å utrede grunnlaget for og utformingen av et søksmål som legger til rette for den nødvendige rettslige prøvingen. En slik rettslig prøving vil dreie seg om hvorvidt den aktuelle lovgivningen er forenlig med ytringsfriheten og personvernet etter Grunnloven § 100 og § 102 og EMK artikkel 8 og artikkel 10. Advokatfirmaet Lund & Co ved advokat Jon Wessel-Aas, som også er medlem av styret i stiftelsen, vil bli engasjert som prosessfullmektig.

– Slike søksmål har med hell vært anlagt mot andre staters tilsvarende lovgivning, med endelige avgjørelser i Den europeiske menneskerettsdomstol og i EU-domstolen, sier Wessel-Aas. Dommene i flere av disse sakene viser at det er riktig å gjøre tilsvarende i Norge, og vi vil sette sammen et kompetent lag, der vi også vil søke bistand fra og samarbeid med blant annet dyktige teknologer, avslutter han.

Stiftelsen Tinius kontrollerer den største eierposten i medieselskapet Schibsted ASA.

Les mer om Stiftelsen og dens formål her: https://tinius.com/

Kontakt:

Daglig leder i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum tlf 982 03070

Advokat Jon Wessel-Aas tlf 970 62120