Få konkurransefordeler i teknologikappløpet

Selvfølgelig må vi legge til rette for å etablere datasentre i Norge. Billig strøm er kanskje vår eneste konkurransefordel i […]

Selvfølgelig må vi legge til rette for å etablere datasentre i Norge. Billig strøm er kanskje vår eneste konkurransefordel i teknologikappløpet.

Datasentre i Norge, som i stor grad brukes som underleverandører til utvikling av bitcoins, har vært problematisert av flere. Noen mener det er galt å subsidiere strøm til disse. Men via konkurransedyktige strømpriser kan vi legge forholdene til rette for etablering av flere slike datasentre – og vi kan skape viktige teknologijobber her hjemme som følge av dette. Jeg mener vi er nødt til å løfte blikket å se diskusjonen om datasentre i en større sammenheng.

De store globale teknologiselskapene i USA og Kina er alle i toppen på listen over verdens mest verdifulle selskaper. Disrupsjon av eksisterende industrier eller selskaper er hovedårsaken til at de har havnet der.

Mediebransjen har allerede kjempet som løver i mange år for å skape et levebrød i skyggen av disse teknologiselskapene, og antall ansatte i mediehus over hele landet har gått ned med mer enn 40 % de siste fem årene. Mye tyder på at de har ytterligere kutt foran seg. Det betyr selvsagt at Norge vil ha betydelig færre journalister enn bare for noen få år siden.

Musikk- og filmindustrien har i flere år vært utsatt for sterk disrupsjon. Aktører som Spotify (Sverige) og Tidal (Norge) har endret hele forbruket av musikk. Dette er hederlige unntak fra regelen om at amerikanske og etterhvert kinesiske plattformer står bak all ny teknologiomsetning.

Det ironiske er at nå blir selv denne typen selskaper utsatt for sterk konkurranse av nettopp de samme store amerikanske selskapene. Apple music er for lengst lansert og vinner markedsandeler, og nå lanserer Facebook en tilsvarende tjeneste.

Den neste store bølgen handler om finansnæringen. Alle store og små banker vil bli utfordret av de samme globale plattformene på en måte vi aldri før har sett i Norge. Det er slett ikke sikkert at alle de store bankene kommer til å overleve denne bølgen. Selv gode og innovative nysatsinger som norske Vipps vil få skarp konkurranse fremover av Apple og Google.

Telebransjen med Telenor i spissen er også en industri som de globale plattformene nå utfordrer. Denne konkurransen vil bli tydeligere i årene som kommer. Våre kundeforhold i fremtiden blir kanskje ikke med Telenor eller Telia, snarere med Apple eller Google. De store teleselskapene kan bli redusert til antenneeiere.

Parallelt med dette vil varehandelen bli satt under press. Foreløpig har moderniseringen vært dominert av småspillere i Norge som Kolonial.no. Dette kommer til å forandre seg. Snart strammer Amazon eller Alibaba musklene sine og vil rykke inn med massive, og teknologisk avanserte, handelsplattformer.

Det er ikke nødvendig å dra til USA for å se hva slags konsekvenser disse aktørene har for tradisjonelle grossister og detaljister i varehandelen. Amazon ruller nå ut sin databaserte logistikkmaskin i Europa. Om ikke lenge kan du stå på badet med din utslitte tannbørste, bestille en ny via telefonen og få den i hånden en time etterpå. Varetilbudet på disse plattformene kommer til å overgå alt vi har av kjøpesentre enten det gjelder mat, sportsutstyr eller elektronikk. Ingen må tro at Amazon er en nettbokhandel.

Disse aktørene skaper avanserte systemer ved hjelp av ingeniørorganisasjoner som få nordmenn egentlig forstår rekkevidden av. Ikke bare har et selskap som Google håndplukket dyktige ingeniører fra noen av verdens beste skoler, via avanserte ansettelsesprosesser. De har mer enn 50.000 av dem!

Via avansert maskinlæring som gjør at de kan utføre svært komplekse handlinger på imponerende kort tid, automatiserer et selskap som Amazon beslutninger som tidligere ble tatt av mennesker. Bare det å få tak i nødvendige dataanalytikere og matematikere for å kunne utvikle noe av det samme, er så å si umulig i et lite land som Norge.

Utfordringene overfor viser at det er en overhengende fare for at teknologiutviklingen endrer verdikjedene for en rekke store bedrifter i Norge. Selskapene som rykker inn i stedet, vil trolig ikke være basert i små land som Norge, men i USA og Kina.

Norge er ikke er det eneste landet i verden som vil erfare konsekvensene på sysselsetting, skatteinngang og velferd. Men hvordan vil Norge klare seg sammenlignet med andre land?

For det første er Norge et lite land med et lite hjemmemarked som gjør det vanskelig å skalere opp teknologibedrifter.

For det andre har Norge strenge og dyktige regulatoriske myndigheter som datatilsyn og konkurransetilsyn som overvåker norske selskaper, men som ikke har mulighet til å regulere de store amerikanske eller kinesiske selskapene.

For det tredje har Norge formuesskatt som blant annet kan hemme børsnoteringer eller begrense eierskapet til raskt voksende teknologibedrifter.

For det fjerde – basert på egen erfaring – så er det ikke enkelt å overtale folk til å flytte fra de store amerikanske teknologiselskapene til Norge. Klima og skattenivå oppleves som ulemper for mange, selv om vi har vakker natur.

Derfor må vi evne å utnytte de få fordelene vi har. Billig og ren strøm er en av dem.

Kronikken er skrevet av Terje Seljeseth, analysesjef i Stiftelsen Tinius, og publisert i Aftenposten 6. november 2o18.