Til forsiden

16. april 2023

Den uoversiktlige overvåkningen

Ytringsfrihet og retten til fortrolig privatliv er rettigheter det er verdt å ta vare på – også i utrygge tider.

Før påske vedtok Stortinget at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne samle inn lagre, systematisere og analysere hva befolkningen kommuniserer på internett, i sosiale medier, kommentarfelt og andre fora – til bruk for etterretningsformål.

Det gjelder helt uavhengig av om den enkeltes aktivitet er ulovlig eller utgjør noen sikkerhetstrussel.

Stortinget har også nylig vedtatt at Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) skal kunne samle inn, lagre og søke i data om og dels innholdet i elektronisk kommunikasjon som passerer Norges landegrenser. Det vil omfatte store deler av befolkningens bruk av tele- og internettjenester.

Samlet sett blir det lite igjen av vår bruk av tele- og internettjenester som ikke myndighetene vil kunne overvåke.

Vi som er født før den digitale tidsalder, husker at Lundkommisjonen dokumenterte til dels omfattende ulovlig overvåkning av nordmenn i etterkrigstiden og helt frem til slutten av 1980-tallet. Alt skjedde i beste mening, selvfølgelig. Rapporten og dens avsløringer førte til et krav fra mange om å «få se mappen mi».

Nå vil myndighetene i praksis få en digital mappe på oss alle.

Undergraver kildevernet

Skal vi i tillit til staten slå oss til ro med at en slik masseovervåking er nødvendig? Eller skal vi for sikkerhets skyld avklare at balansen mellom nasjonal sikkerhet og demokratiske rettigheter som ytringsfrihet og personvern er tilstrekkelig godt ivaretatt – slik at vi beholder demokratiet slik vi kjenner det?

Vi i Stiftelsen Tinius har varslet at vi ønsker å få domstolsprøving av om de nye overvåkningshjemlene til PST og E-tjenesten er fullt ut forenlige med Grunnlovens og Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) bestemmelser om henholdsvis ytringsfrihet og personvern.

Vi har lagt særlig vekt på om kildevernet i pressen blir undergravet. Et trygt kildevern er avgjørende for journalistisk virksomhet og kvalitet, som er ett av formålene i Tinius’ vedtekter å ivareta.

Det er ikke snakk om at myndighetene ikke skal kunne drive med etterretning i den digitale verden. Det er snakk om hvordan, og om at det i den digitale som i den fysiske verden gjelder krav om at etterretningen er målrettet, forholdsmessig og ikke minst at det finnes reell, uavhengig domstolskontroll.

Går for langt

Myndighetene i demokratiske rettsstater har heller ikke i den «gamle» fysiske verden hatt adgang til å registrere til enhver tid hvem som kommuniserer privat med hvem, hvem som oppsøker hvilken informasjon, hva folk diskuterer og hvilke meninger den enkelte uttrykker over kafébordet eller i møter osv. Det er likevel dette som er parallellen til hva myndighetene nå ønsker å kunne gjøre i den digitale verden.

En rekke uavhengige fagmiljøer har i høringsrundene om disse lovendringene også pekt på at de på flere punkter går for langt og at de strider mot Grunnloven og EMK og med praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og EU-domstolen. Det gjelder blant andre Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Datatilsynet, Advokatforeningen og Juristforbundet.

Tekna, foreningen som organiserer 100.000 medlemmer innenfor teknologi- og realfag, hevder at hvis de skulle laget et overvåkningssystem for å overvåke alle borgere, ville det ikke vært så ulikt det som bygges opp nå.

Nedkjølende effekt

Som førsteamanuensis Ingvild Bruce ved Politihøgskolen, med doktorgrad om nettopp de juridiske grensene for statlig overvåkning, skriver i en artikkel om overvåkning og debatt i den digitale tidsalderen på Universitetsforlagets nettside Juridika:

«Det er på høy tid at vi setter foten i bakken og vurderer om det samlede overvåkningstrykket er i ferd med å bli for stort.»

Også Ytringsfrihetskommisjonen pekte på det generelt høye etterretningstrykket som bygger seg opp i Norge og advarte mot «bruk av generelle og vidtrekkende lovbestemmelser på områder som kan påvirke ytringsfriheten». Det var særlig den såkalte nedkjølende effekten på ytringsfrihet som angikk kommisjonens arbeid.

Nedkjølende effekt oppstår når folk unnlater å meddele seg eller søke opp informasjon av frykt for represalier. En slik effekt er vanskelig å måle, men i Datatilsynets Personvernundersøkelse fra 2020 svarte 16 prosent at de hadde latt være å delta i kommentarfelt i nettaviser eller på Facebook fordi de var usikre på om myndighetene – som politiet, PST eller Etterretningstjenesten – kunne få tilgang på informasjonen. Datatilsynet omtalte dette som «et svært høyt tall i et liberalt demokrati som det norske».

Demokratisk kontroll

Ytringsfrihetskommisjonen minner i sin rapport om Lundkommisjonen, men også avsløringene via Julian Assange og Edward Snowden om de hemmelige tjenestenes virksomhet i vestlige land. Erfaringen viser at solid demokratisk kontroll av etterretning er viktig for å sikre sivile og politiske rettigheter som personvern og ytringsfrihet.

Bakteppet for Stiftelsen Tinius’ varslede søksmål er derfor den rettslig uavklarte og uoversiktlige situasjonen som masseovervåkingen i Norge nå er omgitt av. Vi mener situasjonen er lite tilfredsstillende. Men det er også relevant å for oss at både Sverige og Storbritannia nylig er blitt dømt i EMD etter søksmål med tilsvarende utgangspunkt.

I Storbritannia var det borgerrettighetsorganisasjonen Big Brother Watch som sto i spissen for søksmålet. Big Brother Watch er grunnlagt for å kjempe mot statlig overvåkning og sikre personvern på nettet. Våren 2021 sa storkammeret i EMD seg enig med klagerne:

Den elektroniske overvåkningen som ble avdekket i materialet som Edward Snowden lekket til avisene The Guardian og Washington Post, brøt på flere punkter både med retten til privatliv og retten til ytringsfrihet.

Sverige var allerede i 2008 klaget inn til EMD av organisasjonen Centrum för rättvisa for en lov som gjorde det mulig for svenske myndigheter å masseovervåke all internett- og telefonkommunikasjon mellom Sverige og utlandet. Som følge av konklusjonen i Big Brother Watch-saken, ble også Sverige dømt i storkammeret i EMD for brudd på retten til privatliv.

I spørsmål om overvåkning er det naturlig av sivile krefter, som Stiftelsen Tinius, å ta initiativ for å avklare om lovgiverne har gjort de nødvendige avveininger og sikret tilstrekkelig kontroll. Eller som EMD selv skriver:

«Et system med hemmelig overvåkning som er satt opp for å beskytte nasjonal sikkerhet, kan risikere å undergrave eller til og med ødelegge demokratiske prosesser under dekke av å forsvare dem. Retten må være overbevist om at det finnes tilstrekkelig og effektive garantier mot misbruk».

Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, styreleder i Norsk PEN og leder av Ytringsfrihetskommisjonen. Kronikken ble først publisert av Dagens Næringsliv 14. april 2023.

Flere nyheter

Bilde fra et møte i PFU i mars 2023.Bilde fra et møte i PFU i mars 2023.

7. januar 2024

Takk for etikken

Effekten av et godt presseetisk system kan ikke overvurderes.

Jaan Ivar Semlitsch er nytt styremedlem i Stiftelsen Tinius. Jaan Ivar Semlitsch er nytt styremedlem i Stiftelsen Tinius.

4. januar 2024

Nytt styremedlem i Stiftelsen Tinius

Jaan Ivar Semlitsch er utpekt til nytt styremedlem i Stiftelsen Tinius: – En svært meningsfylt og motiverende oppgave.

Styreleder i Stiftelsen Tinius, Ole Jacob Sunde, og daglig leder Kjersti Løken Stavrum. Foto: Lars RollandStyreleder i Stiftelsen Tinius, Ole Jacob Sunde, og daglig leder Kjersti Løken Stavrum. Foto: Lars Rolland

11. desember 2023

Stiftelsen Tinius vil kjøpe Schibsteds nyhetsmedier

– Stiftelsen Tinius’ oppgave er å forvalte eierskapet til det beste for hele Schibsted. Det teknologiske veiskillet vi står foran krever nye grep, sier styreleder Ole Jacob Sunde i Stiftelsen Tinius.

Elon MuskElon Musk

12. november 2023

Elon Musk: Løs kanon i frontlinjen

Hva kan vi gjøre med Elon Musk?

Se alle nyheter

Meld deg på nyhetsbrevet