De digitale nullskatteyterne

Amerikanske teknologiselskaper har milliardinntekter i Norge uten å betale skatt. Det synes ikke å ha almen interesse og er knapt nevnt i media. Alle som driver virksomhet i Norge bør ha like vilkår og betale skatt til landet.

De digitale nullskatteyterne

Av Ole Jacob Sunde, Styreleder Stiftelsen Tinius

Milliardinntekter uten skatt
Mediebyråene vurderer at Google Norge, med 30 ansatte, hentet ut rundt 1,5 milliarder kroner fra det norske annonsemarkedet i 2013. Ingen vet helt hva det riktige tallet er, for brorparten av Googles annonseomsetning er fritatt for regnskapsplikt i Norge. I Googles norske regnskap for 2012 oppgir selskapet å ha driftsinntekter på 66 millioner NOK og et resultat på 5,8 millioner. Estimater tilsier at Google har en vekst på ytterligere 3-400 millioner i inneværende år, og vil nå en omsetning på opp mot 2mrd NOK.

Moms?
Ikke bare unngår Google inntektsskatt på denne manøveren. Det er også uklart hvor mye moms som blir betalt på deres virksomhet i Norge. Google selv innbetaler ikke moms på sin annonseomsetning. Det skal den norske kjøperen gjøre. Om de vet at de er pliktig til å betale inn momsen og selv er momsregistert. Enkelt er det i alle fall ikke og vanskelig for norske myndigheter å kontrollere. Ved kjøp av lignende tjenester fra norske mediebedrifter belastes kunden med full merverdiavgift på 25% og det er den norske bedriften som er ansvarlig for innbetaling til statskassen.
 
Bermuda-triangelet
Hvordan er disse skattemanøvrene mulig? Google fakturer fra Irland og i ly av internasjonale skattekonvensjoner unngår selskapet i størst mulig grad skatteplikt til Norge. Da kan inntektene hentes ut av landet uten skatt. Men de stopper ikke der. Pengene blir fra Irland sendt en svipptur til Nederland før de derfra overføres videre til Bermuda. Dette oppsettet gir nær nullskatt som resultat. Google betaler ca. 2-3 % i skatt av sine inntekter utenfor USA, som er over halvparten av deres konserninntekter ($ 60 milliarder i 2013).

Norsk adferd som valuta
Hva er det Google, Facebook og de andre amerikanske selskapene har å selge som ikke norske medievirksomheter så langt har klart å møte? De selger data om sine brukere. Det er vi, vår brukeridentitet, som er handelsvaren. Vi gir fra oss, mer eller mindre bevisst, eierskap og kontroll på egne data og får brukervennlige tjenester som gjenytelse. Disse tjenestene er mer aktuelle enn det innhold de fleste norske mediebedrifter produserer.  Alle data som samles inn, blir sortert og solgt som skreddersydd reklameplass til norske annonsører.

Det samles inn enorme mengder data; alle digitale spor som vi legger igjen i vår surfing, våre handler, våre mailer. Kort sagt, alle våre digitale bevegelser spores via mobilen, Ipaden eller Pc-en. Dette samles inn uten at det norske Datatilsynet har innsikt i lagring, sikkerhet og bruk. De amerikanske selskapene og datterselskapene rundt om i verden er underlagt sitt eget lands lovregler. Hvor mange av oss har egentlig lest gjennom det endeløse regelverket som finnes på alle nett tjenester vi bruker daglig?

Like rammevilkår
Norske myndigheter bør rette fokus mot hvordan de kan sikre en mer rettferdig konkurransesituasjon. Norske og utenlandske leverandører skal konkurrere på like vilkår i det norske markedet. Det gjør de ikke i dag. Det foregår et viktig arbeid i OECD initiert av G20 som kalles BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) hvor hensikten er å skape et mer effektivt, transparent og rettferdig system for beskatning av internasjonal digital forretningsvirksomhet. Det bør være en viktig oppgave for norske myndigheter å bidra til fortgang i dette arbeidet.

Et internasjonalt samarbeid vil allikevel ta tid. I mellomtiden bør myndighetene se på egne skatteregler. Når hovedaktiviteten til Google og Facebook er å samle inn og selge data om norske borgere, og inntekten kommer fra reklame som fremmer norske bedrifters salg i Norge, bør denne virksomheten skattlegges nasjonalt. På like vilkår med norske konkurrenter.

Den pågående diskusjonen om å frita norsk journalistikk for moms må sees både i lys av konkurransesituasjonen med de globale nullskatteyterne, og en lang politisk tradisjon for å hegne om norsk journalistikk. Hovedgrunnen til at norske avisbedrifter i sin tid ble fritatt for moms, var fordi myndighetene anså deres innholdsproduksjon for samfunnsgagnlig. Google og Facebook har ikke tilsvarende innholdsproduksjon. Dersom norske myndigheter virkelig vil ha norsk produksjon av innhold i fremtiden, må de i alle fall sørge for konkurranse på like vilkår.


Ole Jacob Sunde, Styreleder Stiftelsen Tinius

 

När alla vill underhållas - vad sker med journalistiken?

De digitale nullskatteyterne

Ehsan Fadakar i Aftonbladet spør hvordan journalistikken vil utvikle seg når alle vil underholdes. Han viser til hvordan de sosiale medier kan endre journalistikken - ettersom de nå fullstendig forandrer folks medievaner - og kommunikasjon seg i mellom. Hvordan påvirker de sosiale medier journalistikken og dens evne til å engasjere leserne , - når de sosiale medier så tydelig opptar en stadig viktigere rolle i å oppdatere brukerne  - og  ikke minst i å underholde dem.

De digitale nullskatteyterne

Joacim Lund i Aftenposten viser hvordan den nye teknologien endrer journalistikkens spilleregler, - og de utfordringer dette medfører. Han viser til eksempler fra USA - hvor nå roboter skriver nyhetsartikler basert på tilgjengelige data, - eller  hvordan nye  medier automatisk kan generere nyhetsmeldinger basert på tradisjonelle mediers nyhetsdekning. Hvordan vil dette kunne endre journalistikken - og de rammebetingelser mediene kan operere etter.

De digitale nullskatteyterne

Sjefredaktør Fredric Karen i Svenska Dagbladet beskriver hvordan den høye innovasjonstakten i Svenska Dagbladets redaksjon har vært forklaringen på den sterke stilling SvD nå har digitalt og hvordan dette nå har skjerpet kampen mot Dagens nyheter.

De digitale nullskatteyterne

Tre featurejournalister i Bergens Tidende;  Ingunn Røren, Ingrid Fredriksen og Anne Hovden viser til hva som ligger bak Bergens Tidenes største lesersuksess gjennomtidene, gjennom dekningen av Janne saken. Dekningen - på alle medieplattformer  - ble hurtig spredd videre på sosiale medier av engasjerte lesere - og resulterte i at saken fikk oppmerksom het langt utenfor Bergens Tidenes normale nedslagsfelt.

De digitale nullskatteyterne

Carina Bergfeldt i Aftonbladet beskriver sine erfaringer ved dekningen av flere krevende nyhetssaker; - Utøya tragedien - såvel som bombeattentatet ved boston Maraton. I disse sakene beskriver hun hvordan hun ved aktivt bruk av sosiale medier etablerte direkte relasjoner med sine lesere, - og hvor viktige disse relasjoner ble for dem - såvel som for henne.

De digitale nullskatteyterne

Jan Helin, sjefredaktør i Aftonbladet viser til de utfordringene journalistikken står overfor i dekningen av de "små" - og lokale saker i en ny medieverden; - vil pressen kunne opprettholde en dekning av lokalsamfunnene?

Les  Årsrapporten 2013

 

10.6.2014